Jordens magnetfelt
Kompasset er et av de eldste navigasjonsverktøyene vi har. Etter hvert som mennesket lærte mer om navigasjon, ble kompasset avgjørende for store bragder som de første havoverfartene og jordomseilingen. Ingen av disse ekspedisjonene ville vært mulig uten kompasset, som gjorde det mulig å navigere over store avstander.
Tidlige oppdagere måtte bruke lokale landemerker og stjernene for å finne veien, noe som gjorde det vanskelig å reise til fjerne eller ukjente steder. Kompasset var et viktig gjennombrudd som åpnet for slike reiser. Men hvordan fungerer egentlig et kompass?
Et kompass virker ved å registrere og reagere på jordens naturlige magnetfelt. Jorden har en jernkjerne som er delvis flytende og delvis fast krystall på grunn av gravitasjonstrykk. Det antas at bevegelsen i den flytende yttersjiktet av kjernen skaper jordens magnetfelt. Akkurat som andre magnetfelt, har jordens magnetfelt to poler – nord og sør. Disse magnetiske polene ligger litt forskjøvet fra jordens rotasjonsakse, som danner de geografiske polene, men de er nær nok til at kompasset er et nyttig navigasjonsverktøy – særlig når man tar hensyn til forskjellen mellom de polene, noe som kalles deklinasjon.
Geografisk nord vs. magnetisk nord
I september 2019, for første gang på over 360 år, pekte kompassene i Greenwich mot geografisk nord. For det meste peker kompassene likevel ikke nøyaktig mot Nordpolen.
Geografisk nord er retningen mot den geografiske Nordpolen, et fast punkt på kloden. Magnetisk nord er derimot retningen kompassnålen peker, fordi den følger jordens magnetfelt.
Den magnetiske nordpolen flytter seg og endrer plass over tid som følge av endringer i jordens magnetiske kjerne – den er altså ikke et fast punkt.
Forskjellen mellom geografisk nord og kompassretningen danner en vinkel, kjent som deklinasjon. Deklinasjonen varierer fra sted til sted fordi jordens magnetfelt ikke er jevnt – det bølger og skifter.
Relaterte artikler:
Kompassens Historie
How to use a compass Step-by-Step?
Hvordan fungerer et kompass?
