Før kompasset ble oppfunnet, navigerte sjøfarere hovedsakelig etter himmellegemers posisjon. I tusenvis av år fant de veien ved hjelp av solen og stjernene. På den nordlige halvkule brukte sjøfolk Polaris – Nordstjernen – for å finne retningen mot nord og navigere over havet. Så lenge de kunne se Polaris, visste de hvilken retning de beveget seg. Denne metoden var nyttig, men hadde åpenbare begrensninger siden den kun fungerte om natten under klar himmel.

Spådomskompass

Naturlig magnetisert jernmalm, magnetitt, også kjent som ledestein, ble først oppdaget i det som i dag er Kina. Når materialet ikke ble hemmet av tyngdekraft eller friksjon, la man merke til at det stilte seg inn i nord-sør-retning. Under Han-dynastiet i Kina, mellom år 300 og 200 f.Kr., ble kompasser laget, men ironisk nok ikke brukt til navigasjon – de ble brukt til spådom.

Det er lett å forestille seg at ledesteinen ble oppfattet som magisk, og derfor fungerte de første kompassene som verktøy for geomanti, for å forutsi fremtiden. Kompasset fikk også stor betydning innen feng shui – kunsten å skape harmoni i rom eller bygninger ved å tilpasse ulike elementer etter verdenshjørnene.

Tidlige navigasjonskompass

Under Tang-dynastiet (700-tallet) fant kinesiske lærde ut hvordan de kunne magnetisere jernnåler ved å gni dem med magnetitt. De oppdaget også at nåler som ble avkjølt fra rødglødende tilstand og holdt i nord-sør-retning, ble magnetiske. Disse mer avanserte nålkompassene kunne flyte i vann (vått kompass), eller plasseres på en spiss aksel eller henges fra en silketråd (tørt kompass). Dette gjorde dem langt mer egnet til navigasjon.

‘South-pointing fish’

‘South Pointer' or 'South Governor’

Europeiske sjøfolk

På 1300-tallet begynte magnetiske kompass å dukke opp i Europa og Midtøsten. Noen historikere mener at europeerne utviklet kompasset selv, flere hundre år etter kineserne, mens de fleste tror at kompasset kom fra Kina via muslimske handelsmenn. Uansett ble kompasset et avgjørende verktøy for navigasjon til sjøs, som tidligere var avhengig av solen og stjernene. Kompasset gjorde det mulig å reise sjøveien året rundt, ikke bare i de beste månedene.

Oppdagelsestiden

Med kompasset i hånden kunne europeiske sjøfarere trygt seile på åpent hav, langt fra land. Kompasset var avgjørende for at Oppdagelsestiden skulle bli mulig – den epoken med global utforsking fra 1400 til 1700-tallet.

Da la navigatører og handelsfolk nye sjøruter til Kina, Japan og Indonesia, og åpnet opp for handel med silke, te og krydder. Dette var også tiden da spanske conquistadorer møtte aztekere og inkaer i Sentral- og Sør-Amerika, og da oppdagere fant ut av Nord-Amerikas rike naturressurser. Den økte sjøtrafikken og nye handelsveier, muliggjort av kompasset, førte til europeiske bosettinger i Amerika.

Den magnetiske ekspedisjonen

På 1500-tallet var kompass og sjøkart uunnværlige for skip på havet. Men sjøfolk la merke til noe merkelig – kompassene deres stemte ikke alltid med Polaris og pekte ikke alltid rett mot nord.

På 1400-tallet forsto navigatørene at kompassnålen ikke pekte nøyaktig mot Nordpolen, men mot et punkt i nærheten. I Europa pekte kompassnålen litt øst for sann nord. For å løse dette tok britiske navigatører i bruk meridionale kompass, der nord på skiven og nålen stemte overens når skipet passerte et bestemt punkt i Cornwall.

Forskere begynte å undre seg over hva som forårsaket denne variasjonen, kjent som «magnetisk deklinasjon».

På 1830-tallet startet britiske forskere den såkalte magnetiske ekspedisjonen, hvor de reiste verden rundt for å måle magnetisk avvik. Målet var både å hjelpe navigatører og å forstå hvorfor jordens magnetfelt endrer seg over tid og sted.

Tekniske forbedringer

Gjennom århundrene har det kommet mange tekniske forbedringer på magnetkompasset. Mange av nyvinningene kom fra britene, som holdt imperiet sammen med sjømakten og var avhengige av navigasjonsverktøy.

Allerede på 1200-tallet ble kompassnålen montert på en pinne i bunnen av kompasskålen. Først var kun nord og sør merket, men etter hvert kom de 30 andre hovedretningene til, slik vi kjenner dem i dag.

Kompassrosen

De 32 hovedpunktene på kompassrosen ble opprinnelig tegnet for å vise vindretningene, og ble brukt av sjøfolk til navigasjon. Punktene representerte de åtte hovedvindene, åtte halv-vinder og seksten kvart-vinder. Alle 32 punktene, deres grader og navn kan sees her.

'A Compass of the Winds' by Jansson

På tidlige kompassroser ble de åtte hovedvindene markert med forbokstaven over linjen, slik vi gjør med N (nord), E (øst), S (sør) og V (vest) i dag. Senere kompassroser, fra tiden da portugiserne og Columbus utforsket verden, viste en fleur-de-lis i stedet for T (for tramontana, navnet på nordvinden) som markerte nord, og et kors i stedet for L (for levante) som markerte øst – retningen mot Det hellige land.

Flavio Gioja (aktiv ca. 1302), italiensk marinepilot, tillegges ofte æren for å ha perfeksjonert sjømannskompasset ved å henge nålen over en fleur-de-lis som pekte mot nord. Han lagde også en liten boks med glasslokk til kompassnålen.

Flavio Gioia discovering the Power of the Lodestone

Det moderne, væskefylte kompasset

I motsetning til tørre kompass, som lett ble forstyrret av støt og vibrasjoner, slet væskefylte kompass med lekkasjer og var vanskelige å reparere. Ingen av dem hadde store fordeler før 1862, da det første væskekompasset med belg-system ble utviklet, slik at væsken kunne utvide og trekke seg sammen – og lekkasjene ble sjeldne. Med disse forbedringene ble tørre kompass utdaterte mot slutten av 1800-tallet.

I 1936 oppfant og patenterte finnen Tuomas Vohlonen det første vellykkede, portable væskefylte kompasset beregnet for personlig bruk.

The Original Voyager Compass - 1989

Dalvey-kompasset

Dalvey-kompassene er anerkjent verden over, og vårt merke står for kvalitet og integritet. Vi lanserte Dalvey Voyager-kompasset for over 30 år siden og har siden fortsatt å utvikle nye løsninger. Voyager-kompasset har blitt et designikon, laget av førsteklasses materialer til høye standarder – med speilpolert, presisjonsprodusert stål, gjennomført detaljering på emblem, ring og knott, samt et væskedempet kompass med urskive av luksusklokke-standard. De nyeste Voyager-modellene har speilpolert innside i lokket – perfekt for personlige inskripsjoner og motiverende ord: «Gå selvsikkert mot dine drømmer».

The Voyager Compass

Med tiden har serien utvidet seg til å omfatte Grand Voyager-kompasset: en større, mer presentabel variant med halvvindu i lokket, og dypgravert dekor på vindusfeste og innside. Presentation Grand Voyager leveres i en vakker, pianolakkert gaveeske, og er spesielt godt egnet til å markere store begivenheter som dåp, eksamen, bryllup, jubileum og pensjonering.

The Grand Voyager Presentation Set

Voyager Expedition-flasken kombinerer vår ekspertise innen lommelærker og kompass, og er et vakkert objekt som garantert blir en pålitelig følgesvenn på tur og utflukter. Den stilige kompassmodulen med dypgravert ring passer perfekt i flaskens kropp, og er spesielt populær som gave til forlovere eller til 18- og 21-årsdager.